Beitostølen - En sommarmorgon

Om jag hade semester på Beitostølen skulle jag önska att min start på dagen blev så här.

Mitt försök att skriva något på norska, bra träning om inte annat...

Drømmestart…

Vi følger gangveien sør over fra sentrum.  Passerer Lyskapellet og hagen med de nysgjerrige hestene. Får veldig lyst å gi dem en godbit, der de står og ser på oss, men skiltet på hagen sier at det ikke er lov. Vi får gå videre.  Etter lyskapellet går vi ned mot store veien igjen og krysser bilparkeringa, her fortsetter en liten grusvei ned til det lille vannet. Fotomoment oppstår, med vannet i forgrunn og Bitihorn mot nord. Det er sånne her bilder som tagges med #nofilter på sosiale medier, ikke ens fotofiltret Mayfair kan gi Bitihorn en bedre nyanse av rosa i morgensolen.

Det går en mindre sti langs med øst siden av vannet, vi følger den videre inn bland trær og bekker. Vi kommer frem til grusveien som går opp mot riksveien og forbi miljøstasjon. Magen begynner å gjøre sig påmint og vi legger i et ekstra gir opp gangveien til bakeriet. Her kjøper vi med oss ferskt brød til frokost. Det er en deilig sommermorgen, byen og dess innvånere vakner til liv. Fuglene har vært oppe i flere timer og synger glatt en glad melodi når vi drikker morgenkaffe på terrassen til hytta. Det er mange koselige hytter i området, vi fikk øyene på en litt mindre uten de mest luksuriøse installasjonene.
 Planene er å nyte fjellet å være mest mulig ute uansett. Bytte ut boblebadet til et oppfriskende bad i et fjellvann kanskje?
Solen leter seg høyere opp på himlene og vi pakker fiskeutstyret og myggspray. Båten vi har hyrt ligger fortøyd ved bryggen. Det er sagt til oss at det kun er ørret i vannet. KUN, det låter litt rart da det er det beste vi vet om. Vi kaster loss fra land og drar ut mot den store øya som ligger midt i vannet.
Vi har fått tips fra en lokal fisker at det går en rygg fra den ene siden av vannet til den andre, her pleier det å stå fisk. Rappallan jeg velger først går i fargene orange og grønt, tigerstripete. Har sterkt trua på at det er den som fikser lunsjen til meg i dag. Man må ha trua. Og tålmodighet.
Vannet ligger helt blankt og sola steiker. Ikke det mest optimale for oss, månen står i rett fase og det er sagt at den de her dagene påvirker fisket positivt. Etter noen timer gir vi opp og kjører sakte mot land igjen. Det er da det skjer, det hugger til og der henger det en stor fin ørret. Frem med håven og uten for mye krøll får vi den i båten. Yay – lunsjen er sikret.!